The Well Spa & Hotel

Just outside of Oslo in Norway lies a little piece of heaven. The Well Spa & Hotel. I was lucky enough to visit this luscious resort in February, as a dear friend of mine had booked one night there in my name as a belated 40th birthday present. She had originally wanted to come celebrate my 40th back in 2023, but wasn't able to at the time. She knows I absolutely love everything spa and sauna, so this was truly the perfect gift. I had also just spent a week and a bit in Oslo trying to meet "everybody and their grandma" there, and was socially a bit overwhelmed ( but oh so happy ), so a spa day by myself was no less than a godsend.

I arrived shortly before the official hotel check-in time, and was allowed to check in right away. The process was smooth, and the front desk person was delightful. Note that hotel guests can actually access the spa facilities four hours before the hotel check-in time, but I had a lunch date in Oslo that day, so only arrived later in the afternoon (check in is at 4 PM). My room was on the 7th floor, with a beautiful view of the area. Mostly trees, some houses. Suburban Norway at its finest. The sun was out, but was going to set within the next couple of hours, so after parking my luggage and slipping into one of the robes already provided, I rushed down to the spa entrance, made sure I knew more or less where everything was, and then went outside to experience the sunset.

Mostly trees, some houses... Just arrived...

And oh my, what a sunset it was. I think I spent about an hour and a half outside in a heated-but-not-hot pool that could fit maybe 15 people or so at a time. Most people were in that pool for no more than half an hour. Groups of friends. Couples. Seemingly not a lot of people who were there by themselves. It was the type of pool where the sides had a sort of elevated bench construction so you could lie down and stretch your legs out. It was absolutely perfect for watching the sun set between the bare winter trees, framed by a set of interesting artsy sculptures. I felt my body and mind relax as I observed the naked people entering and exiting the pool, conversations about neighbours and coworkers and "should we get something to eat soon, I'm getting hungry." It felt like the sun took forever to fade away that late afternoon, and the crisp February suburban air went into and out of my lungs at a surprisingly slow pace. I am sure that if you'd measured my blood pressure before and after getting into this pool, you would see a stark difference. It's not so different from what I used to experience the last six months or so at my last job, when I would go for a walk along the water close to where I live in Victoria, BC, Canada. Just the view of the ocean, the smell, the sound of the waves, the sun setting, people walking their cute little fluffball doggies, some dude-bro jogging by, good friends on an afternoon stroll. It just calms me down, allows me to breathe, after a full day of corporate fun and screen-staring.

Once it got dark-ish, it was time to head inside, drink some water, and explore the rest of the spa. The only problem was that I didn't bring a refillable water bottle. Or, Well, I did, but it was buried deep in my luggage, and I didn't feel like going back to the hotel room to dig it out. The bottle filling stations didn't give you the typical "drinking fountain, who needs a bottle?" option, but as a hotel guest I realized I had access to a couple of additional lounges where there were plastic cups, faucets with fresh suburban water and the option to make yourself a cup of tea or coffee. A little late for caffeine, I thought, and stuck to just plain tappy-tap water. By the way, if you've never been to Norway before, get ready for some amazing tap water. Best in the world. So good, so fresh, so cold, so clean!

No longer on the verge of being dehydrated, I went on to explore the different saunas, pools and other spaces. The central indoor pool is quite large, with different zones and even space to swim a little if you feel like it. The perfect temperature too, not too hot and not too cold. Around it a few jacuzzies, a small bar/restaurant where you can buy food, drinks and snacks, and a large lounge area with chairs, tables, fireplaces, and even beds for a quick (or not so quick) snooze. I didn't buy any food or drinks that day. I stuck to just plain tap water, and otherwise fasted between lunch in Oslo with a friend (overpriced soup, long story), and breakfast the next day (more on that later).

Saunas on the main floor were placed along a long corridor where people would hang their robes. Despite the area seeming somewhat crowded with people and robes, each individual sauna or steam room generally had lots of room and didn't feel crammed. I tried a few saunas, some hotter than others. I generally tend to go for the hotter ones, but sometimes you want a longer and more drawn out sweat session. The not-so-scorching-hot-saunas are great for that. Their tropical sauna, which I tried towards the end of my spa day, was amazing in the sense. And by the time I entered this particular sauna, which is kind of tucked away in a corner, it was getting late, and a lot of spa guests had already left. The advantages of having a hotel room in the same building were becoming clear to me a that point. I didn't have anywhere else to be, no car or bus or taxi to take me home or to any other location than exactly where I was. I could stay until the spa section closed at 10 PM, and then just go to the hotel room, rinse off all the sweat, and crawl into bed. In the end, I probably went back to the room at around 9:30 or so. That's about 5 hours of pools and saunas. I could have done more, and I often do when I go to a spa, but for that day, it was the right amount of sweating and soaking.

One of the last things I did before calling it a night, was their last planned Aufguss ritual for that day. It was called something like "Night-night" or something else night-themed. I don't remember all the scents, but for sure there was lavender. The ceremony master was very skillful and created a warm and welcoming atmosphere for everyone. He brought a little boombox of sorts and put on a couple of tracks while effortlessly and skillfully swirling his towel around for us to feel the heat real good. I wasn't 100% convinced about the music choices, though. One tune seemed very fitting to the situation (it had "night" in the title, and was a slowed-down indie version of an upbeat original), but not so sure about the other ones. But, it wasn't distracting enough to bother me in any way. I just surrendered to the glorious heat and the crowd of people who had been sweating all day and who were ready to sweat some more. It was a lovely ritual, and a great way to end the day.

All in all, I was impressed with this spa, its saunas, pools and overall vibe. A good chunk of the top floor is Japan-themed. They have a good variety of saunas. I would perhaps have liked an ever wider selection, similar to for example Elysium in The Netherlands. But for about half a day's worth of sweats and soaks, the saunas at The Well more than served their purpose. And as mentioned, I spent about an hour an a half in a half-warm pool outside anyway, and that was in many ways the best part and what really stood out to me. Natural beauty matters, and they've incorporated that really Well at this resort. Can you imagine such a thing as "Wellness" without nature, without a connection to the natural world? Me neither. So that's a very important element to consider!

I actually didn't sleep the greatest at The Well. Not for lack of comfort. The bed was great, the room had a good vibe, nothing bad. A lot to process, maybe, not sure. But it didn't bother me, as I was awake and ready for breakfast as one of the first guests to enter the breakfast hall. A medium-sized buffet style breakfast with a little bit of everything, and I think I sat there for almost two hours, inhaling I don't know how many cups of black coffee, and a taste or five of lots of the noms offered. Great quality food! My favourite was the chia pudding, probably with a coconut cream base. It tasted amazing, more like a dessert, and I could have had more had I not been so full already. It was my first meal in 17 hours, and after sweating a lot the day before. That might have been a part of the reason why I didn't sleep the greatest, actually; lack of electrolytes. I'll make sure to have some next time. It doesn't have to break your fast. But the body needs it, especially after sweating like a happy pig for hours!

I will definitely come back to The Well. Probably with a hotel room booked, to maximize on the full relaxation package. Maybe even buy a meal, or at least bring some electrolyte supplements. I'm even thinking it could be the perfect place to sleep off a jetlag (I live on the west coast of Canada, so there's a 9-hour time difference with Norway). In which case I'll also bring some melatonin! Oh Well, until next time!

New chapter

Long time, no words.

I've decided to revive this blog of mine that I started a long time ago. As you can see, I only posted here on three occasions. If you don't understand the words in those old posts, it's because they're written in Norwegian. It will be mostly English here from now on, unless I feel inspired to write in Norwegian from time to time. In which case Google Translate or other such services are at your disposal.

The "new chapter" in the title refers to the fact that I am now officially unemployed. My last day at my job was Friday the 13th... I have decided to take a mini sabbatical, before applying for jobs in spring of 2025. I even told my now former employer that I'd be open to coming back if any positions open up that I'd be a good fit for. You never know. And it's a company that has lots going on and big plans for the future — you can check out their blog here.

This post is short and generic. Just a little "hello" from someone who pretty much stopped voicing their opinion publicly on the internet many years ago because it was just too much... But this blog is not a forum for lengthy discussions with angry internet trolls. This is just my space to write. And then you can choose to read it or not. Of course, I'd love to have constructive conversations about any topic. Emphasis on "constructive." ;)

I will write again soon. I have a long list of things I want to write about. And you can expect the occasional poem, too.

TTFN.

- -  Hugo - -

Tredje Truseinnlegg

Tida går, livet består. For de fleste. Ikke for Michael Jackson, verdens kanskje største artist. RIP!

Noe anna som opptar meg for tida, som alltid, er arbeid. Sammenhengen mellom arbeid og lønn, og mellom arbeid og et godt samfunn, et godt liv. Vg skriver at det er full krig om 6-timersdag. Det er sikkert en overdrivelse, men uenigheter er det nok. Som bildetekst står det Jan Bøhler er kjent som en av de mest hardtarbeidende på Stortinget. Flott og fint for ham, og han kan godt ha 18-timers dag for min del, men ikke prakk det på oss andre. Bøhler ser på arbeid som et gode og en glede. Vel, Bøhler, det kommer for det første an på hva slags jobb man har, hvordan man trives med kollegene, og mange andre faktorer. Videre mener han at prognosene viser en dramatisk mangel på arbeidskraft de kommende årene. La oss ta en nærmere titt på dette...

Jeg innrømmer glatt å ikke være noen ekspert i samfunnsøkonomi, psykologi eller noe som helst. Etter hvert kommer jeg nok nærmere å være ekspert på samtidsmusikk (og komponering av den), men det er en helt annen sak. For det første må man se på hva som ligger i de velbrukte ordene "verdiskapning", "arbeidskraft" og "arbeidsplass"!

Arbeidsplasser = verdiskaping er en velkjent likning. Dette innebærer, om man ser litt stort på det, at hva som helst av aktivitet kan kalles verdiskaping så lenge det ligger en arbeidskontrakt til grunn, og en arbeidstaker som betaler skatt, samt en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift, etc. Dette bringer penger (verdier) inn til statskassa, derav navnet verdiskaping.

Arbeidskraft er noe vi stadig får høre at det er mer behov for. Så kan vi jo se oss rundt. Hva slags arbeid er det norske arbeidere gjør i dag? Nå skal jeg ikke bruke masse ressurser for å spore opp statistikk etc for å bevise et poeng, men jeg oppfordrer alle til å tenke gjennom hva som er nødvendig arbeid, hva som er ønskelig arbeid, hva som er effektivt eller ineffektivt av alt det som foregår i det norske samfunnet under samlebegrepet "arbeid". Vi er et lite land med i underkant av 5 millioner innbyggere. Det er begrenset hvor mye som er nødvendig å gjøre for at vi skal kunne leve (svært) gode liv, særlig med det samfunnet vi har bygd opp. På et eller anna tidspunkt må man kunne roe ned og nyte det man som nasjon har skapt, ved å finne en form for balanse mellom nødvendig arbeidsinnsats og annen tidsbruk. Hva er dessuten definisjonen på arbeid? Alt kan jo kalles arbeid i våre dager, så lenge det er penger og kontrakter involvert, og noe av pengene går til staten. Staten er sånn sett en "omvei". Først arbeider man, så går penger til staten, som igjen bruker penger på å få folk til å arbeide mer, som så generer inntekter til staten igjen, osv.

Arbeidsplass er et begrep som sier seg selv ut fra beskrivelsen over. Det kan av og til virke som om det viktigste og beste en kan gjøre i dagens Norge er å skape arbeidsplasser fordi det "skaper verdier", det vil si penger. Det morsomme her er jo at Norge har jo ikke mangel på penger. Staten er jo søkkrik, selv nå i disse krisetider. Jeg skal derimot ikke gå inn på bruk eller ikke bruk av oljepenger her. Om jeg skaper hundre arbeidsplasser imorra, kommer Stoltenberg stolt innom og klapper meg på skuldra dagen etter. Det kan jo hende at jeg bare har masse penger, og setter folk til å, tja, stirre i taket i sju timer hver dag, men så lenge de får betalt for det og store deler av det går til staten, så er det arbeidsplasser, og det er verdifullt. Satt på spissen, så klart. Eller jeg kan kjøpe en franchise-pakke fra McDonalds eller Burger King og gjøre nordmenn enda feitere. Eller jeg kan leke tv2 eller tvnorge og ansette folk til å se dum ut på tv som "host" for sms-interaktive-spill-greier. Eller jeg kan si til mine "ansatte" at de skal sitte og selge unødvendige produkter over telefon i ti timer hver dag. Alt er så fantastisk verdifullt fordi det bringer penger inn i statskassa, og selvfølgelig følger den gode, gamle regla om å jobbe for pengene man tjener osv.

Men hva er vitsen med alt dette? For pengene? Penger er ingenting. Lidenskap, vilje til å skape et bedre liv for seg selv og andre, mellommenneskelighet, utvikling, seriøs forskning (basert på, ja, nettopp lidenskap og en vilje til å yte en innsats for å komme noen vei) er viktig. Nå sier jeg ikke at mennesker ikke skal belønnes for innsats. Heller tvert imot. Men ikke all innsats, ikke alt arbeid har noe godt for seg. Men fordi det betales skatt og tjenes til livets opphold, er det liksom greit.

Bøhler mener vi ender opp med et passivt samfunn hvis man har den holdningen at arbeidet bør utgjøre en så liten del av livet som mulig (6 timer 5 dager i uka er vel ikke så lite, Bøhler?). Dette er vel basert på tanken om at arbeid er en type aktivitet som gir resultater i form av penger, inntekt, omsetning, skatt til staten. Tror Bøhler virkelig at nordmenn sover alle de timene de ikke bruker på lønnet arbeid? Hva med frivillig arbeid? Hva med oppussing av bad eller vedlikehold av hagen? Hva med omsorg for den gamle bestemora på sykehjem? Hva med kreative prosjekter som ikke nødvendigvis gir inntekt? Hva med dugnadsbaserte prosjekter for eksempel i lokalmiljøet? Hva med sosialt liv? Hva med alt det som er viktige aktiviteter i menneskelig liv, men som ikke nødvendigvis er koblet til flyt og flytting av penger på et eller anna vis? Det er uansett ikke pengene som får verden til å gå rundt, det er menneskelig innsats, kunnskap, vilje og lidenskap.

Vi må tenke på hvilket samfunn vi vil ha. Hvis alt skal dreie seg om arbeidsplasser og penger i retning staten, som jo ofte er en omvei uansett (men i enkelte tilfeller likevel en viktig omvei for å få enkelte viktige ting gjort), får man fort et samfunn der alt kan rettferdiggjøres så lenge det flyttes penger, og en stor andel går til staten. Slik får man mer og mer forbruk og en enda sterkere kultur av skapte behov. Tenk bare på hvor mye reklame vi bombarderes med. Si at det er reklame for en tannkrem (det er en på tv'en nå). For det første er det fjørten produsenter av tannkrem som hver har fjørten ulike tannkrem-produkter, alt fra "mot tannstein" til "totalbeskyttelse". Hvor mange tannkremer kan man trenge? Flott med utvalg, men i prinsippet finnes alle de ulike typene kun fordi alt handler om penger. Reklamen krever også enorme ressurser. Den skal gå fra idé og konsept, diskuteres i møter, og etter hvert bli en helhetlig plan, som så skal realiseres med skuespillere, studio, dyre kameraer, tid til opptak, deretter redigering av lyd og bilde, kanskje et par runder med evaluering av reklamefilmen, som muligens fører til noen endringer. Den skal kanskje distribueres til og brukes i mange land, som fører til at man leier inn oversettere, pluss noen til å ha den norske, den polske, den ungarske og den nederlandske stemmen..... O G S Å V I D E R E . . . dere tar poenget.......

6-timersdag er et skritt i riktig retning, etter min mening. Det kan tvinge oss til å se litt på all den aktiviteten vi kaller arbeid, og som "bidrar til verdiskaping". Om ikke alt handlet om disse pengene, men om hva man faktisk ønsker å utrette, hadde vi nok kommet mye lenger.

Så kan man jo peke på at uten penge-pakken er det mye som ikke hadde blitt gjort. Jo, det er et poeng, absolutt. Om de polske arbeiderne ikke hadde fått (etter polske mål) skyhøye lønninger her, hadde det nok ikke blitt noe nytt sykehus i Trondheim. Og et nytt sykehus er kanskje nødvendig. Forhåpentligvis blir det i alle fall bedre for pasientene, og de ansatte. Mange hadde kanskje ikke blitt leger hadde det ikke vært for lønnen. Men leger er viktige, det er greit at de får litt ekstra for mange år med hodet i bøker de fleste av oss hadde fått seriøse mareritt av å tenke på å lese, og for den bokstavelig talt livsviktige innsatsen de gjør. Det er ikke det dette handler om. Det er alle de menneskene som (av NAV eller andre) tvinges til å ta "første og beste" jobb, eller som tar en jobb kun motivert av pengene som følger med, eller som arbeider med ting som ikke har noe med å skape et godt samfunn å gjøre, som for eksempel alle former for penge- og papirflyttere. NAV selv er jo et fantastisk eksempel på unødvendig arbeid... Mer om dette i neste truseinnlegg... Så kan vi alle tenke over hva ordet verdiskaping egentlig betyr, for oss personlig og i samfunnet for øvrig. God natt fra Trondheim...

Andre truseinnlegg

Fader... det første truseinnlegget begynner å bli gammalt, og det lukter ikke særlig bra, i grunnen. Derfor; nytt truseinnlegg! Friskt og fint og fresht og ubrukt! Men det er litt fuktig her nede på Kreta, så ingenting er noen gang HELT tørt. Håndkleet mitt f.eks. Det henger så fint, atte, men blir det tørt? Nei. For at det skal bli noe i nærheten av tørt må det henge et helt annet sted enn på badet. Helst bør det henge ute. Da kan det kanskje nærme seg tørt til neste gang man skal ta en dusj, eller et bad. Herregud, vi har jo badekar!

La meg introdusere mine medboere; Krasi, litt eldre enn meg, spiller fløyte, har sær humor, ler mye, er egentlig fra Bulgaria, men har bodd i Hellas i noen år nå. Olga, ganske nøyaktig 10 år eldre enn meg. Er fra Hellas, men ikke Kreta; kommer fra Thessaloniki, på fastlands-Hellas. Utrolig stilig dame som driver med både dans og teater og grafisk design, og andre ting. Xristina, som spiller piano, driver med musikk på flere plan, gjør andre ting også. Studerer ett eller anna nå, har nettopp slutta i jobben sin i en TV-kanal, leiter vel etter ny jobb. Spesiell person, men på en positiv måte. Veldig hyggelig, og har en kjæreste som jeg tror heter Adonis, som er innom nå og da. I tillegg to katter, den ene heter noe rart noe, og den andre veit jeg ikke. I tillegg en hund som heter Chilly, heretter kalt Czilluś.

Jeg har vært syk, og jobbet mye, og det er kun derfor nytt truseinnlegg ikke har vært lagt inn før nå. Beklager stanken! Æ ska skjærp mæ! Imorra er det normal arbeidsdag. Opp i normal tid og komponere. Jobbe web seinere på dagen, to betalingsløsninger som skal fikses these days. Den ene er grei deal, den andre kan bli litt mer utfordrende, men alt ordner seg. I tillegg skal jeg ha et møte med Aliki, som er en veldig god danser som jeg samarbeider med her nede. Vi gjorde ei forestilling sammen sist helg, nå skal vi begynne å planlegge neste prosjekt! Dette blir vi mer sammen om enn sist, da hun var initiativtaker, og vi jobba ganske mye hver for oss; jeg i Oslo og Kraków, hun her på Kreta. Til vi møttes onsdag før forestillingshelg, og jeg måtte forkaste alt og begynne mer eller mindre på nytt. Men vi fikk det i havn! Ludion ble ei flott forestilling, og vi fikk mange positive tilbakemeldinger!

Det jeg skal jobbe mest med nå framover er Moments of Destruction for elektroakustisk lydspor, obo, fagott, bassklarinett og bratsj! Jepp, jepp! Endelig har jeg tid til å jobbe med det verket igjen!

'Til next time...

Første Truseinnlegg

Jeg måtte bare opprette denne bloggen. trusa.blogspot.com var opptatt, og den var ikke en gang på norsk. Derfor ble det 7rusa (7 = T), men bloggen heter likevel Trusa, og dermed er dette første Truse-Innlegg! Det er for øvrig tidlig natt, og det skal jobbes etter litt for mye sløvetid denne...*tenke, tenke*...man..t...ONSdagskvelden, eller natt til torsdag nå da. Og hu-hei hvor tida går! Jeg har jo egentlig egen nettside der jeg ikke akkurat blogger, men der jeg skriver litt (noen ville sikkert kalle den skrivinga blogging, jeg kaller det skriving).

Tematikk-takk blir det lite med nå, fordi det skal jobbes. Jobbing er viktig sånn nå og da. Ikke så mye for å tjene penger (denne jobbinga er gratisjobbing), men får å få til ting her i verden. Ting man har lyst til å få til. Så tid er ikke alltid penger, men tid er kvalitet, kan man si det sånn? Humm, ja, noe sånt...